En tirsdagkveld

Nok en skoledag er over, et resepsjonsmøte er gjennomført og jeg glimret med tilstedeværelse. Det er ikke mange dagene jeg føler er for lange. I dag har jeg rukket å lese ferdig en bok, jeg har tilbragt to timer på møte, jeg har vasket tøy og ryddet stue og kjøkken, og nå sitter jeg og ser på nyheter for å oppdatere meg på Japan. Det er det mest fornuftige jeg kan gjøre, når jeg ikke får til å arbeide mer med skole i dag. Ble sliten i hjernen etter møte, og har i grunn bare utsatt å lese i hele kveld. Nå innser jeg at jeg må finne meg i mer arbeid i morgen.

Hvorfor er det slik at man alltid tenker det skal gjøres mer? Hvorfor kan en ikke bare være fornøyd etter å ha lest ferdig en bok?

For å gjøre min egen dårlige samvittighet komplett tok jeg med meg to bøker hjem fra skolen i dag, med en ide om at jeg skulle "få oversikt". Noe så dumt. Jeg har sett i begge bøkene, bladd i kapitlene som skal leses, og lagt de fra meg igjen. Ypperlig innsats.

Men en dårlig skolekveld følger heldigvis en god skoledag. Jeg har derfor unnet meg selv et lite glass rødvin, for å gi hjernen hvile. Alltid en unnskyldning for et glass rødvin. Jeg bruker kvelden på å kose meg med mitt eget selskap, og forbereder meg på nok en god skoledag i morgen, etterfulgt av jentekveld på en av byens sushi-restauranter. Jeg kan med andre ord melde om en latterlig god tilværelse.